blogg.no » Lilledyret

Bloglovin!

En stakket stund etter de fleste andre, men det tok sin tid før jeg faktisk skjønte at man må verifisere sin blogg på Bloglovin.

 

Jeg får ikke dette helt til, jeg. Mulig jeg trenger litt hjelp fra en eller annen snill hånd som taster et flott, greit, enkelt svar til meg!

 

All my hearts are belong to you?




- Lilledyret

Kvifor Netcom, kvifor?

Man skulle tro at verden hadde utviklet seg såppas at et skarve simkort ville vært en enkel sak å oppdrive, sende, og motta i posten. Den gang ei. Et byttet mobilabonnement skulle by på større forviklinger enn jeg hadde forutsett. Nå sitter jeg her uten mulighet med kontakt med omverden via det mobile nettverk. Takk Netcom. Det er akkurat det jeg trenger i dag. Ingen mulighet til å avlyse en legetime jeg virkelig ikke trenger, ingen mulighet til å ta kontakt med venninner som er i Oslo, nå som jeg endelig befinner meg der selv! Heller ingen mulighet til å opplyse mor/ far om at jeg sitter hjemme foran vår antikke pc.

 

Det som er et ekstra spark i baken, er det faktum at vår fasttelefon heller ikke gir noen mulighet for kommunikasjon. Det meste av dialog/monolog må i såfall skje via den virtuelle verden. Det meste av underholdning òg. Noe som letter litt på tapet av omverdenen er: Zero Punctuation. Hvis du ikke har hørt om det før, ta en titt!

 

Hvis du er interessert i spill, konsoll- eller pc-spill, så er Zero Puncutation et sted det er verdt å sjekke ut. ^^

Yahtzee Crashow vet å lage reviews med underholdning!




Men frykt ei! Alt er ikke sure bananer og råtne epler. Jeg har kommet meg hjem, sortert i mine kvitteringer og kommet frem til at et besøk av et visst tv-crew som hjelper ungdommer med økonomien hadde vært et passende tidsfordriv. Så, nå skal det legges om til en helt ny livsstil på det økonomiske plan. Hva dette hadde med optimisme å gjøre, er jeg dog ikke helt sikker på..

 

Nu er der en flott xbox 360 fra julen 2007 som venter!

 

Tell me: har du opplevd svikt fra det postale plan?

 

-Lilledyret

"You can do it!"



8. mars, kvinnedagen.

 

Gratulerer med dagen, alle kvinner!

Hvorfor ikke bare smile?

Bloggen min ble forlatt i en forferdelig stand. Nå er det 7 mnd siden siste innlegg, og det er veldig tydelig hvor nede jeg var på den tiden. Når jeg fikk lest det nå, så gjorde det meg fullt klar over hvor mye bedre livet mitt er akkurat nå. Ikke bare fordi jeg har kommet meg på folkehøgskole og driver med det jeg elsker aller mest, musikk, men også fordi jeg har fått den friheten jeg trenger. Det er mulig for meg å gjøre nesten akkurat som jeg vil, og i tillegg så har jeg 160 andre musikkinteresserte som også har den muligheten! Det eneste som er obligatorisk ved høgskolen er fag som; janitsjarkorps, kor, hørelære, sinfonietta, brassband, treblås, osv, men det er fag det er forståelig at er obligatoriske.

 

Men det er ikke bare friheten og at man endelig er inne på den stien man ønsker å følge som har gjort tilværelsen bedre. Det er også menneskene man fyller hverdagen med. Her er det et godt utvalg av møblement. Føler du for å sette fram den blonde, russiske sofaen, eller føler du heller for å sette fram den finurlige stolen fra Trønderlag? Mulighetene er endeløse, det er bare din egen psyke eller dagsform som setter stopper for hvor mye forskjellig møblement du kan ha sittet i, eller ved, i løpet av en dag.

 

Året på folkehøgskole er en fantastisk vekker på hvordan du faktisk er med den menneskelige rase. Hvilke personer ønsker du å forholde deg til senere i livet? Hvilke type mennesker ser du helst at ikke snakker med deg? Osv. Det er mye du lærer om hva du klarer å takle. Livet på min folkehøgskole har for det meste dreid seg om psyken til folk. Det er virkelig den nye folkesykdommen. Det er alltid noen som sliter med ett eller annet kompleks. Det er også tilfeller der personer føler seg inkapable til forholde seg til visse folk. F.eks fordi de har slitt med slike personer tidligere i livet. Vi har alle ett eller annet kompleks som på en eller annen måte stopper oss fra å leve livet fullt ut. Det er utrolig hvor mye man lærer av å være den mottagende parten. Enten man er et lyttende øre eller om man forventes å ha en mening, og om mulig, et råd til emnet.

 

Selve poenget med dagens blogg er å fortelle de som er usikre på hva de ønsker i livet, hva som kan være en mulig løsning. Folkehøgskole er et godt alternativ til f.eks militæret eller det å kaste seg rett videre på utdannelsen.

 

Man skal ta seg tid til å leve.

 

- Lilledyret


Glasset er nå halvtomt.

I løpet av min lange separasjon fra denne siden har jeg hatt tid til å tenke gjennom livet mitt og hvordan jeg bruker tiden min. For det meste gjør jeg ingenting. Jeg henger på sider som gjør et stort nummer ut av å være anonyme, og mene ting som: "anon has the power over the internetz" osv. I tillegg har en litt shady pub i Oslo blitt mitt faste utested hvor jeg møter fjerne og nære i billig alkoholrus. Sommerdagene går til å ha ting å gjøre. Ikke ett eneste minutt skal kastes vekk på kjedsomhet! Dette i seg selv er en ganske slitsom affære. Men fortsatt...

Livet går videre.

Selv om jeg hater å innrømme det, så blir jeg eldre. Jeg merker hvordan månedene, dagene, timene, selv minuttene virker inn på min tilstand! Verden er ikke lenger et sted som er isolert og kun inneholder de vennene man har evnet å skaffe. Tankene blir et virvar av alt jeg burde gjøre, og alt jeg har gjort som jeg angrer på. Det som nyligst dukker opp er vel mitt forhold til min siste kjæreste. Alt var røde roser til jeg fant ut at jeg egentlig ikke brydde meg så mye om ham som hjertet mitt påstod. Han var mer et verktøy til lidenskapen. Lysten. 

Just hold me and I'll be fine, I promise. (*evilgrin*)

Jeg vil da innrømme at dette ødela mye av mitt forhold. Vi var ikke kompatible lenger i annet enn sengekosen, og vi hadde ikke mulighet til å kommunisere på noen god måte. Vi ble da revet fra hverandre pga hans problem med å ta initiativ og min reaksjon på dette. Reaksjonen var alt annet enn behagelig, det kan jeg glatt innrømmet, men det å si ha det til det forholdet var ikke noe jeg ville ha på mine skuldre. Så det trakk ut i langedrag.. Jeg ble mer og mer frustrert og han ble innesluttet ovenfor meg. Helt til en dag hvor han ikke ville sende meg nattameldinger lenger. To dager etter dette slo han opp. Jeg ønsket en pause for å tenke gjennom ting, men det var visst ikke noe poeng i det.

.....................................

Slik ting er nå, skulle jeg heller ønske at vi aldri hadde blitt så komfortable med hverandre. Ting er rett og slett flaut. Vi ser ikke på hverandre, vi prater kun hvis settingen tvinger oss, og vi setter andre mennesker i en pinlig knipe; prate med henne, eller prate med ham? Jeg er flau over måten jeg takler dette på, men det er enklere enn å måtte tåle et usikkert blikk og en isfrossen skulder. 

Der var de to forbigåtte månedene i mitt single sinn ramset opp, ellers er livet ganske greit. 
Men glasset er fortsatt halvtomt..

- Lilledyret velger nu sengen, adios. :)

Sexiaden?

Det var alt for kaldt! Jeg jogget en knapp 3-kvarters tur med Natalie i går^^ Det er vel den første fysiske aktiviteten jeg har bedrevet siden.. steinalderen? De harde gymtimene gjør ikke opp for nesten 2 år uten trening. Med mindre man teller sex som en type trening. Jeg gjør det jeg. Da har jeg vært meget aktiv de siste par årene^^ 

Kunne man ikke hatt sex som en olympisk gren? Man fikk stilpoeng for ansiktsuttrykk, mest realistiske stønning osv. Dop (viagra osv.) er ulovlig, så man må kun gå på sin pure utholdenhet! Det kunne vært et eget oppsett for dette. Kalt det Sexiade eller noe i den dur, og satt opp lister over de forskjellige grenene; 

- Doggy-style; enten mellom samme kjønn, eller mann + kvinne. 
- 69: Ekstrapoeng for å komme samtidig! Man skal ha beviser for at dette har hendt, og det er om å gjøre å holde ut lengst!
- Cowgirl; holde ut lengst osv. sov. vos. svo.
- Reverse cowgirl (see the previous point)
- Runking: Den som holder ut lengst vinner! Størrelsen har ingenting å si! (Hahahaha, som om det noensinne kommer til å være et faktum..? xD)
- Fingring: Se Runking.

Osv osv. Kommer ikke på flere for øyeblikket^^ 



Er det ikke vakkert? (Posert sex^^)
sexlife150209



Man får ikke ta i bruk ekstra hjelpemidler! Ingen dildoer eller strap-on, ingen viagrakuler, penisringer eller vibratorer. Ingen sexleketøy overhodet. Her skal man komme på egen maskin! (Eller annens hånd/lem)

Med tanke på hvor utsatt vi er for sex i samfunnet - enten vi vil eller ikke -  er det nesten på sin plass å lage et slikt opplegg for den tittelystne tilskuerskare. Det blir en slags oppgradering fra det årlig sex-show-tingen med Vi Menn (eller hva det nå var). Ikke mer hardcore, men heller litt mer visende. Plutselig er det greit å vise frem sin kroppsform osv. 

Men med tanke på det veldig overeksponerte samfunnet vi lever i, så ville vel deltagerne vært overbola mannfolk med påsydde giga-peniser, og "lekre" bimbojenter med 30 implantater i kjønnsleppene. 

Tror muligens innlegget mitt falt litt ut av sine tenkte proporsjoner, men poenget var at sex skulle ha vært gjeldende som en sport, så kunne jeg skrevet om det til gym-oppgaven min! Men jeg må istedet bite i dritten og skrive om utholdenhet.. (Noe likt vel?;) ) 

Ikke tro at jeg er tom for ideer angående dette, men jeg prøver å holde innlegget sånn noenlunde innenfor en lesers interesse! Prøver. Vil ikke si at man lykkes^^

Men la meg vite hva du syns, kjære leser. Er jeg totalt på jordet, eller burde jeg sendes til en psykiater for å bøte med min fascinasjon av sex?

- Lilledyret is of to bed^^
Stikkord:

Bæsj, tiss og promp.

Jeg er nå snart 19 år, og jeg kjenner selvstendigheten min tar over hele kroppen. Jeg har ekstremt lyst til å flytte hjemmefra. Ta et friår. Oppleve verden! Det er sekundet før jeg dropper ut av skolen av pur kjedsomhet. Men akk. Livet går vel ikke videre uten videregående.. Eller noe i den dur/moll. 

I morgen er det tentamen i komponering og gehør. La oss først stadfeste: Jeg eier IKKE gehør. Det finnes de i klassen min som hører et intervall (avstanden mellom to toner) og buser ut: "stor sekst!" Dette klarer jeg virkelig ikke. I det siste har jeg gått i surr med alle intervallene vi har lært! Screw de som ikke kan noe om dette. Det er min utdannelse og det er vikitg!! Hvis jeg har lyst til å komme inn på musikkhøgskolen (noe jeg har sinnsykt lyst til!), så må man kunne slike ting. Man må være suveren på sitt instrument i tillegg. Noe jeg da ikke er. 3. året og jeg sliter fortsatt med å spille ting jevnt! Hvis man bare ikke var så slurvete med øving i 1. og 2. *sukk*

Komponeringstentamen i år er en stor gåte. Vi har bedrevet så mye sært, så jeg vet rett og slett ikke hva vi skal ha om! Det blir å pugge alle instrumentene som brukes i orkester (alle unntatt sax!) og håpe at dette gir utslag. Registeret de klinger godt i osv osv osv. Fail fail fail. 

Forrige torsdag fikk jeg 3 nye stykker jeg skal spille på oppspill.. Jeg har nå.. 2 uker igjen å øve. Minimalt med tid! Det stykket jeg egentlig skulle spille viste seg å være for vanskelig. Kun fordi jeg ikke har øvd nok på det. *surmule, surmule, surmule*

En liten gladnyhet i all stressinga: Min lille pus ble i dag 17 år! :D 
Gratulerer vennen min! <3 

Flytte sammen med meg snart? :) Sånn om.. 2 år? :) 

Jeg ser allerede for meg en koselig, liten leilighet med et øverom vi kan dele^^ Grønne eller blå vegger, parkettgulv. Røde eller hvite gardiner. En fin liten (skinn?)sofa midt i stua vendt mot en stor flatskjerm. Ikke plasmaskjerm! For all del. En stor hylle med filmer; Animeer, kjærlighetsfilmer, actionfilmer osv. You name it! En svær cd-hylle til alle cd-ene vi har anskaffet / skal anskaffe. Et fint lite kjøkken med et lite spisebord. Og såklart: Et soverom med en STOR dobbeltseng! Stereoanlegg til et par lapper er et must der inne. 

Slutt på dagdrømming, tilbake til den harde virkelighet.

Revyfest!

Jeg er prinsippielt imot revyfest, men siden det er siste året mitt på vgs og første revyfest så: " Hvorfor ikke?"
150 kr for fjortissfyll og tøys. Revyfester er bare en unnskyldning for å få med seg mindreårige ut på klubber! Hvilke andre grunner finnes det? Fellesskap innenfor skolens linjer? Herk og magesjau! 

Men likevel begir man seg ut på dypt vann. 

Shameeee!!!!!

My life is average.

Denne siden sier alt: Mylifeisaverage.com.

Må nesten innrømme at jeg elsker den. Den morsomme varianten av: Fmylife.com!
(fuck my life)
"Ikke liker. ELSKER!"

Enjoy FFS!




Btw:


NOT average.
notaverage

*knis*

En liten oppvekker for dyreelskere.

Remember that cute little cat you patted on holiday in Rhodes?
Les mer i arkivet » Mars 2011 » Februar 2011 » Juli 2010
hits